Meter, kilogram, sekund

Litt om størrelser og enheter i fysikken. SI-systemet

I den første setningen i det første kapittelet i læreboka skriver vi: «Fysikkfaget handler om å observere, beskrive og prøve å forstå naturen.» For å få dette til har fysikken blitt et eksperimentelt fag. Vi stoler i fysikken ikke på hypoteser eller teorier uten at vi har undersøkt om de stemmer med nøyaktige eksperimenter og målinger. Det er slikt arbeid vi øver på i laboratorieøvingene.

Et måleresultat inneholder en verdi og en enhet. I kapittel 2 har du sett at vi måler tid (svingetid) i sekunder, s, og lengde (bølgelengde) i meter, m. Tid og lengde er eksempler på det vi i fysikken kaller en størrelse. Meter og sekund er eksempler på enheter.

I fysikken bygger vi undersøkelsene våre av naturen på tre størrelser som vi henter fra dagliglivets rom og tid og stoff. Fysikknavnene på de tre størrelsene er lengde, tid og den fysiske egenskapen ved stoffet som vi kaller masse. I tillegg til enhetene meter og sekund bruker vi enheten kilogram, kg, når vi skal måle massen til for eksempel oss sjøl.

Disse enhetene, meter, sekund og kilogram, er tre av sju såkalte grunnheter som alle andre enheter vi bruker i fysikken, kan utledes fra.

Det internasjonale systemet for størrelser og enheter heter på fransk Système International d'Unités. Til daglig i fysikken sier vi SI-systemet.

Her er de sju grunnstørrelsene og grunnenhetene i SI-systemet:

Grunnstørrelse   Lengde   Tid Masse Temperatur   Strøm Stoffmengde    Lysstyrke  
Symbol  s(l)  t  m  T  I  n  L
Grunnenhet  meter sekund   kilogram   kelvin ampere   mol candela
Forkortelse  m s kg K A mol cd

 

I fysikk 1 skal vi ikke arbeide videre med størrelsene stoffmengde og lysstyrke. De andre grunnstørrelsene, og en rekke andre størrelser skal vi bli kjent med etter hvert utover i kurset.

Når vi skal kommunisere med hverandre om målinger i fysikken, må vi være helt enige om hva vi mener med 1 meter, 1 sekund, 1 kilogram, 1 kelvin osv.

Her tar vi bare med hva forskerne er blitt enige om for de tre første størrelsen og enhetene.

Tid

Et sekund skal være tiden det tar for 9 192 631 770 hele svingninger i en bestemt slags stråling fra cesiumnukliden 133Cs.

Lengde

En meter er den strekningen lyset går i løpet av 1299 792 458 sekund i tomt rom.

Masse

Et kilogram er massen av den internasjonale kilogramnormalen.

Den internasjonale kilogramnormalen er et bestemt metalllodd som er lagret ved Det internasjonale byrået for mål og vekt (BIPM) i Paris.

De fleste land har nasjonale kopier av kilogramnormalen i Paris. Disse kopiene må med jevne mellomrom sammenliknes med standardloddet i Paris. Den norske kopien ligger hos Justervesenet på Kjeller.

Nettressurser